Ventilasjonsutfordringer ved oppgradering
Eldre hus fra 60-, 70- og 80-tallet har som regel ”naturlig ventilasjon” med tilførsel av luft gjennom veggventiler og spalter over vindu. I tillegg er det avtrekksvifter som suger den brukte innelufta ut av huset fra kjøkken og bad. I mange hus er luftskifte lavere enn en halv utskifting i timen, som er anbefalt minimum for ventilasjon i småhus. I boliger med ventiler i vegger eller spalter over vinduene hender det at folk stenger dem om vinteren fordi de opplever trekk og kaldras. Hvis man deretter glemmer å åpne ventilene igjen, vil det gå utover luftskifte og inneklima. Når bygningskroppen oppgraderes (etterisoleres, med nye eller utbedret vindsperre og dampsperre og nye vinduer), vil luftlekkasjer utbedres, infiltrasjonstapet vil reduseres, og det påvirker luftskiftet i naturlig ventilerte boliger. Ved rehabilitering av bygningskroppen er det nødvendig å vurdere hvordan boligen skal ventileres. En undersøkelse utgitt av Enova i 2015 viser at 60 % av de spurte husholdningene som har gjennomført energitiltak, ikke gjorde endringer på ventilasjonen, og bare 9 % installerte balansert ventilasjon. 

Balansert ventilasjon – en anbefalt løsning
For å sikre et godt inneklima og varmegjenvinning, ble det installert et balansert ventilasjonssystem med mer enn 80 % varmegjenvinning i SEOPP-prosjektene. Det betyr at den friske lufta som trekkes inn, henter varme fra den brukte lufta. Overføringen av varme fra avtrekkslufta til tillufta er med på å redusere varmetapet som knyttes til ventilasjon. Det sparer penger til oppvarming og gir bedre komfort. Løsningen sørger også for at frisklufta fordeles bedre til alle rom som har tilluft. Lufta som føres inn i boligen, filtreres i ventilasjonsaggregatet. Dermed renses lufta før den blåses inn i rommene.

Planlegging og montering i eksisterende boliger
Ved montering av balansert ventilasjon i eksisterende boliger er planleggingen av installasjonen viktig. Forslag kan utarbeides av ventilasjonsleverandøren, som har mye erfaring med å finne gode løsninger basert på hustegninger. Hele ventilasjonsanlegget bør legges på varm side av bygningskonstruksjonene. Med både aggregat og kanalene på varm side unngår man unødvendige hull i klimaskjermen (dampsjiktet og isolasjonssjiktet), og hindrer også nedkjøling av forvarmet luft. Når aggregatet plasseres på vegg, er det lett tilgjengelig for inspeksjon, filterskifting og betjening. Det er også viktig å planlegge kanalstrekk med hensyn til rengjøring av kanaler, ventilasjonsstøy, lavt trykktap (riktig dimensjon på kanaler, og få krappe bend).

Tilluftsventilene bør plasseres og utformes slik at de fordeler frisklufta jevnt i rommet og ikke fører til trekk i oppholdssonen. Avtrekk fra våtrom og kjøkken (kjøkkenhetta reguleres ofte med egen vifte) må dimensjoneres for å kunne økes ved forsert drift. Anlegget har gjerne tre driftsinnstillinger, der nivå 2 er normal drift og nivå 3 er maks (forsert) drift som benyttes ved behov for ekstra utlufting, for eksempel ved klestørk, dusjing og med mange personer til stede. For at lufta skal bevege seg fra soverom og oppholdsrom med tilluft til rom med avtrekk, må det lages overstrømningsåpninger i form av spalter ved innerdører, overstrømningsventiler eller åpen romløsning. Før anlegget overleveres, innreguleres det for å oppnå balanse mellom tilluft og avtrekk. 

Eksempel hentet fra SEOPP-rapporten:
Plan for ventilasjon i hovedetasjen i huset på Hjellestad: 

 

Friskluft til ildsted
For å få god forbrenning er man avhengig av å kunne tilføre nødvendig tilluft til forbrenningen.

Kjøkkenvifte
Avtrekk fra komfyr holdes utenfor ventilasjonsaggregatet i de fleste systemer siden det er mye fett i matosen. I dag finnes det mange kraftige kjøkkenvifter på markedet som vil skape et stort undertrykk i boligen når de er i bruk på høy effekt hvis det ikke er tilstrekkelig tilluft via aggregat eller ekstra lufteluker.

Hva er SEOPP?
SEOPP – Systematisk energioppgradering av småhus fra 1960 til 1990 er et forskningsprosjekt støttet av Norges Forskningsråd og Husbanken. Prosjektperioden var fra 2013 til 2016. Prosjekteier var Mestergruppen Bolig AS, avd. Mesterhus. SINTEF Byggforsk ledet prosjektet. Andre prosjektpartnere var Husbanken, Enova, Hunton, NorDan, Isola, Glava, Ratio arkitekter, BoligEnøk, Byggma, Flexit, VELUX og NVE. Utførende byggmester for huset på Årvoll: Byggmestrene Olsen og Lindahl AS. Utførende byggmester for huset på Hjellestad: Torsbygg AS.
Flexit har bistått med rådgivning, prosjektering og leveranse av balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning.

Les mer i SEOPP-rapporten

Seminar om oppgradering av småhus
Bergen (19. april) Oslo (26. april) Kristiansand (22. mai) Trondheim (30. mai) Tromsø (6. juni) 2017  

Les mer om program og påmelding her